Bivirkninger¹

I kliniske studier fikk totalt 1468 pasienter peginterferon beta‑1a subkutant i opptil 278 uker med en samlet eksponering tilsvarende 4217 pasientår. 1285 pasienter fikk behandling med Plegridy i minst 1 år, 1124 pasienter har fått minst 2 års behandling, 947 pasienter har fått minst 3 års behandling og 658 pasienter har fått minst 4 års behandling med peginterferon beta‑1a. Erfaringen fra den randomiserte, ukontrollerte fasen (år 2) av ADVANCE-studien og fra forlengelsesstudien ATTAIN (opptil 4 års behandling) var i overensstemmelse med erfaringen fra den 1‑årige placebokontrollerte fasen av ADVANCE-studien.

Tabellen gir et sammendrag av bivirkningene (insidens høyere enn placebo og med en rimelig mulighet for årsakssammenheng) fra 512 pasienter behandlet med Plegridy 125 mikrogram subkutant annenhver uke og 500 pasienter som fikk placebo i opptil 48 uker.

Bivirkningene er presentert som MedDRAs foretrukne termer i henhold til MedDRAs organklassesystem. Insidensen av bivirkningene nedenfor er angitt i henhold til følgende kategorier:

- Svært vanlige (≥1/10)

- Vanlige (≥1/100 til <1/10)

- Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100)

- Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000)

- Svært sjeldne (<1/10 000)

- Ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)

*Klasseeffekt for interferon beta-preparater (se pkt. 4.4).

┼ Klasseeffekt for interferonpreparater, se Pulmonal arteriell hypertensjon nedenfor.

$ Klasseeffekt for interferonpreparater.

1 Bivirkninger kun fra erfaring etter markedsføring.

Influensalignende symptomer:

Influensalignende sykdom forekom hos 47 % av pasientene som fikk Plegridy 125 mikrogram annenhver uke og hos 13 % av pasientene som fikk placebo. Insidensen av influensalignende symptomer (f.eks. influensalignende sykdom, frysninger, hyperpyreksi, muskel- og skjelettsmerter, myalgi, smerte, pyreksi) var høyest ved oppstart av behandlingen og avtok vanligvis i løpet av de første seks månedene. Av pasientene som rapporterte influensalignende symptomer, rapporterte 90 % alvorlighetsgraden som mild eller moderat. Ingen ble vurdert å være av alvorlig karakter. Færre enn 1 % av pasientene som fikk Plegridy i den placebokontrollerte fasen av ADVANCE-studien avbrøt behandlingen på grunn av influensalignende symptomer. I en åpen studie med pasienter som byttet fra interferon beta-behandling til peginterferon beta-1a, ble start og varighet av profylaktisk behandlede influensalignende symptomer evaluert. Hos pasienter som fikk influensalignende symptomer var median tid til start 10 timer (interkvartilområde 7‑16 timer) etter injeksjon, og median varighet var 17 timer (interkvartilområde 12‑22 timer).

Reaksjoner på injeksjonsstedet:

Reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. erytem, smerte, pruritus eller ødem på injeksjonsstedet) ble rapportert av 66 % av pasientene som fikk Plegridy 125 mikrogram annenhver uke, sammenlignet med 11 % av pasientene som fikk placebo. Erytem på injeksjonsstedet var den hyppigst rapporterte reaksjonen på injeksjonsstedet. Av pasientene som fikk reaksjoner på injeksjonsstedet, rapporterte 95 % alvorlighetsgraden som mild eller moderat. Én av 1468 pasienter som fikk Plegridy i kliniske studier fikk nekrose på injeksjonsstedet, som gikk over med vanlig medisinsk behandling. Hvorvidt behandlingen skal seponeres etter nekrose på ett enkelt sted, avhenger av omfanget av nekrosen (se pkt. 4.8).

Depresjon:

Peginterferon beta‑1a bør gis med forsiktighet til pasienter med tidligere depressive lidelser (se pkt. 4.3). Depresjon forekommer med økt hyppighet hos pasienter med multippel sklerose og i forbindelse med bruk av interferoner. Pasienter bør rådes til umiddelbart å rapportere alle symptomer på depresjon og/eller selvmordstanker til behandlende lege.

Pasienter som viser tegn på depresjon bør overvåkes nøye under behandlingen og gis hensiktsmessig behandling. Seponering av behandling med peginterferon beta‑1a bør vurderes (se pkt. 4.8).

Unormale verdier av levertransaminaser:

Insidensen av økte levertransaminaser var høyere hos pasienter som fikk Plegridy enn for placebo. De fleste økningene i enzymverdier var <3 ganger øvre grense for normalområdet (ULN). Det ble rapportert en økning av alaninaminotransferase og aspartataminotransferase (>5 ganger ULN) hos henholdsvis 1 % og <1 % av pasientene som fikk placebo og hos 2 % og <1 % av pasientene som ble behandlet med Plegridy. Økning av levertransaminaser i serum kombinert med økt bilirubin ble sett hos to pasienter som allerede hadde unormale leververdier før de fikk Plegridy i de kliniske studiene. Begge tilfellene gikk over etter seponering av Plegridy.

Hematologiske forstyrrelser:

Reduksjon i antall hvite blodceller til <3,0 x10⁹/liter ble sett hos 7 % av pasientene som fikk Plegridy og hos 1 % som fikk placebo. Gjennomsnittlig antall hvite blodceller holdt seg innenfor normalområdet hos pasienter som ble behandlet med Plegridy. Reduksjon i antall hvite blodceller var ikke forbundet med økt risiko for infeksjoner eller alvorlige infeksjoner. Insidensen av en potensielt klinisk signifikant reduksjon i lymfocyttall (<0,5 x 10⁹/liter) (<1 %), nøytrofiltall (≤1,0 x 10⁹/liter) (<1 %) og platetall (≤100 x 10⁹/liter) (≤1 %) var omtrent den samme hos pasienter som fikk behandling med Plegridy som hos pasienter som fikk placebo. To alvorlige tilfeller ble rapportert hos pasienter behandlet med Plegridy: Én pasient (<1 %) fikk alvorlig trombocytopeni (platetall <10 x 10⁹/liter), en annen pasient (<1 %) fikk alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall <0,5 x 10⁹/liter). Hos begge pasientene ble celletall gjenopprettet etter seponering av Plegridy. Det ble sett en liten reduksjon i gjennomsnittlig antall røde blodceller hos pasienter som fikk behandling med Plegridy. Insidensen av en potensielt klinisk signifikant reduksjon i antall røde blodceller (<3,3 x 10¹²/liter) var omtrent den samme hos pasienter som fikk behandling med Plegridy og pasienter som fikk placebo.

Overfølsomhetsreaksjoner:

Tilfeller av overfølsomhet ble rapportert hos 16 % av pasientene som ble behandlet med Plegridy 125 mikrogram annenhver uke og 14 % av pasientene som fikk placebo. Færre enn 1 % av pasientene som fikk Plegridy opplevde et tilfelle av alvorlig overfølsomhet (f.eks. angioødem, urtikaria) og de ble raskt restituert etter behandling med antihistaminer og/eller kortikosteroider. Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av alvorlig overfølsomhet inkludert tilfeller av anafylaksi (frekvens ikke kjent) etter administrering av Plegridy.

Pulmonal arteriell hypertensjon:

Tilfeller av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) har blitt rapportert med interferon beta-preparater. Hendelsene ble rapportert ved ulike tidspunkt, inkludert opptil flere år etter oppstart med interferon beta.

Melding av mistenkte bivirkninger:

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet: www.legemiddelverket.no/pasientmelding.

Overdosering:

Ved eventuell overdosering bør pasienten legges inn på sykehus til observasjon og gis egnet understøttende behandling.

Referanse: Plegridy preparatomtale 12/2020 avsnitt 4.8, 4.9 og pakningsvedlegg